Hva er N3smart portalen?

• N3smart portalen kalles også driftsportalen og det er her du finner alle data tilknyttet sensorikken du har på dine lokasjoner.

   

  Portalen gir deg oversikt over:

   

  N3smart – aktivitetssensorikk i inngangspartier og i teppebankere

  N3Assets – aktivitetssensorer på gulvaskemaskiner og annet vaskeutstyr

  N3Environment – sensor som måler og gir data på inneklima

   

  I portalen vil du se statistikk, du kan hente ut rapporter og du kan også aktivere notifikasjoner (Notifications) som gjør at du blir varslet ved avvik fra oppsatt renholdsplan eller ved avvik i inneklima.

Hvordan bruker vi dataene vi får opp i portalen?

• Portalen med løsning for meldinger ved avvik vil alltid sørge for at du har kontroll på at planlagt renhold er gjennomført i henhold til tid satt opp.

   

  Videre vil du til enhver tid kunne hente ut nåværende eller eldre data for å dokumentere og kvalitetssikre tid brukt på renhold eller status inneklima via rapportløsningene vi har.

   

  Ved behov og etter nærmere avtale vil rådgivere fra N3 også bidra med gjennomgang og vurdering av data du får opp. Vi vil da komme med våre innspill på analyse av data og hvilke tiltak vi anbefaler basert på tiltakspakkene vi benytter etter samarbeid med Norges Astma og Allergiforbund (NAAF).

   

  Til sist vil du som bruker også kunne gå til tiltakspakken for inneklima som ligger på siden som er utviklet i samarbeid med NAAF. Den finner du ved å klikke her.

Hva viser Finish time for utført renhold?

• Hva betyr Finish times?

  Finish time er tidspunktet når sensoren i en maskin (teppebanker eller annen gulvvaskemaskin/robot) sender data til serveren og det kort tid etter vises i portalen som en kan se i eksempelet under.

  

  Sensorene fungerer slik at de begynner å registrere data etter 1 minutts aktivitet og sender data fra seg når sensoren har vært uten aktivitet i 15 minutter. Dette betyr at Finish time viser sluttid pluss ca 15 minutter for når renhold er gjennomført. Står det 09.30 på Finish time er renholdet avsluttet ca 09.15.

   

  Hvorfor har flere soner samme sluttid?

  Som en ser av bildet over kan flere soner ha registrert samme Finish time på renhold. Dette er helt korrekt i henhold til hvordan vi registrere data siden sluttiden er tidspunktet data sendes fra sensor til vår server.

   

  Dette betyr følgende:

  Dersom f. eks. samme teppebanker benyttes på flere innganger uten at teppebanker står i ro i minimum 15 minutter mellom renhold av hver inngang – vil Finish time på alle disse være den samme – som i eksempelet over.

Høy temperatur første timer på støvmåler

• Hvorfor vises det så høy temperatur på støvmåleren de første timene?

   

  Støvmåleren (N3smart Indoor Air Quality Sensor) går på strøm, men det er også et nødbatteri inne i sensoren som vil bli benyttet dersom strømmen for eksempel går.

   

  Når støvmåleren blir installert vil dette nødbatteriet lades helt opp og det avgir da noe varme som igjen gjør at temperatur som vises er 2-3 grader høyere enn vanlig. Dette normaliserer seg dog fort og etter maksimalt en dag vil vist temperatur være riktig.

Hvor lenge varer nødbatteriet i støvmåleren?

• Levetiden på nødbatteri i støvmåleren er omkring 66 timer. Dvs at ved strømbrudd eller når noen ved et uhell tar ut kontakten, vil batteriet vare i mellom 2 og 3 dager.

Hvor mange kan brukere kan vi ha i portalen og hva koster det?

• Fritt antall brukere

  Det er ingen begrensning på antall brukere en kan ha i portalen. Dette velger du som kunde helt selv og administratorer hos dere kan selv registrere inn nye brukere.

   

  Ingen ekstra kostnad for brukere i portalen

  Det er ingen ekstra kostnad uansett antall brukere dere har i portalen. Pris for løsningen styres ut fra abbonement på sensorene dere har.

Hvordan påvirker utemiljøet inneklima?

• Utemiljø en viktig leverandør av inneklima og HMS.

   

  Hvordan utemiljøet er organisert, vedlikeholdt og driftet har betydning for inneklima og HMS på arbeidsplassen. Enkle tiltak som regelmessig rengjøring av gangbaner for sand og bøss. Legge til rette for avskrapningsriser utenfor ytterdør og fuktabsorberende matter innenfor ytterdøren er installasjoner bidrar til mindre slitasje på gulvbelegg og bonevoks.

Hvordan påvirker temperatur inneklima?

• Inneklima – Temperaturforhold
  Det termiske miljø omhandler termiske forhold i bygningen, temperaturforholdet, og hvordan hver enkelt person som oppholder seg i rommet skal klare å holde seg varm innendørs. Det er fem ulike faktorer som spiller inn, nærmere bestemt lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet, strålingstemperatur og temperaturvariasjoner. I tillegg må man ta hensyn til personfaktorer som påkledning og fysisk aktivitetsnivå i det aktuelle rommet.

   

  Kravspesifikasjoner
  Anbefalt innetemperatur er mellom 20 °C og 24 °C om vinteren, og mellom 23 °C og 26 °C om sommeren. Overskridelser er akseptert om sommeren, men helst ikke lenger enn to uker ifølge Helsedirektoratet. TEK17 anbefaler 19-26 °C for samlet virkning av termisk stråling og lufttemperatur ved lett arbeid. Arbeidstilsynet og NAAF understreker at innetemperaturen bør være lavere enn 22 °C i fyringssesongen. Gulvtemperaturen bør være mellom 19 °C og 26 °C, vertikalt målt temperaturforskjell må ikke være mer enn 3 °C per meter og maksimal lufthastighet er 0,15 m/s. Dette er for å unngå opplevelsen av trekk.

   

  Helseeffekter
  Dersom et rom har for høye temperaturer, kan dette medføre konsentrasjonsvansker, tretthet, tørr hud, tørre slimhinner, hodepine og luftveisirritasjoner. Opplevelsen av tørr luft kan også være på grunn av høye temperaturer. Ved for lave temperaturer eller trekk, som gjerne oppleves ved lufthastigheter høyere enn 0,15 m/s, kan man oppleve uro og muskelspenninger.

Hvordan påvirker luftfuktighet inneklima?

• Inneklima – Fukt
  Det termiske miljø omhandler termiske forhold i bygningen, temperaturforholdet, og hvordan hver enkelt person som oppholder seg i rommet skal klare å holde seg varm innendørs. Det er fem ulike faktorer som spiller inn, nærmere bestemt lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet, strålingstemperatur og temperaturvariasjoner. I tillegg må man ta hensyn til personfaktorer som påkledning og fysisk aktivitetsnivå i det aktuelle rommet.

   

  For det atmosfæriske miljø er det luftkvaliteten på inneluften vi puster inn, samt statisk elektrisitet og luftioner, som er i fokus. Inneluft kan inneholde svevestøv fra organismer som bakterier, virus, allergener, muggsopp, midd, alger og uorganisk støv og fibre, samt lukt, damp og gass.

   

  Kravspesifikasjoner
  Luftfuktighet innendørs oppstår fra bygningsmaterialer og brukere av bygningen. Dersom det ikke blir ventilert tilstrekkelig, vil relativ luftfuktighet (RF) bli for høy. RF er forholdet mellom mengden vanndamp i luften og det maksimale innholdet av vanndamp luften kan inneholde i mettet tilstand. På vinterstid hvor det er lave temperaturer skal luftfuktigheten være lav, med en RF på mellom 20-40 %. Om sommeren når temperaturene er høyere, kan RF være på opp til 60-70 %.

   

  Når luft med høy RF avkjøles mot kalde flater vil kondens oppstå, noe som gir et godt grunnlag for at mikroorganismer kan vokse på organiske materialer eller på støv som samler seg på overflater. Andre kilder til fukt er lekkasjer fra installasjoner, byggfukt og vanninntrenging fra utvendige kilder. Ifølge SINTEF Byggforsk skyldes 76 % av alle prosessforårsakede byggskader en form for fukt. Fukt- og muggskader skal ikke forekomme innendørs og skal fjernes.

   

  Helseeffekter
  Høy luftfuktighet kan gi en opplevelse av tung luft, hvor hodepine og tretthet kan oppstå. Ved kondens i bygget et det også mulig å utvikle luftveissykdommer, i tillegg til risikoen for mikrobiell vekst. Mikrobiell vekst kan gjøre skade på bygningens materialer og konstruksjon, og forårsake flere helsesymptomer hos mennesker. Disse symptomene inkluderer astma eller forverrelse av astma, tung pust, infeksjoner i øvre luftveier og allergisk alveolitt. Allergisk alveolitt er en fellesbetegnelse for lungesykdommer som skyldes en betennelsesreaksjon i lungevevet etter å ha pustet inn organisk støv, som eksempelvis sopp eller bakterier.

Hvordan påvirker Co2 inneklima?

• Inneklima – Luftkvalitet
  For det atmosfæriske miljø er det luftkvaliteten på inneluften vi puster inn som er i fokus, samt statisk elektrisitet og luftioner. Inneluft kan inneholde svevestøv fra organismer, som bakterier, virus, allergener, muggsopp, midd, alger, uorganisk støv og fibre. Lukt, damp og gass forekommer også.

   

  Kravspesifikasjoner
  For å opprettholde god luftkvalitet er anbefalt maksimalt luftinnhold av CO2 1000 ppm i publikums- og arbeidsbygninger, noe som er 600 ppm mer enn grunnivået av CO2. Andelen av CO2 i luften er avhengig av utøvd aktivitet, og er proporsjonal med antall personer i rommet. I klasserom skal tilførsel av friskluft være minst 26 m3/h per person, på bakgrunn av luftforurensninger fra mennesker ved lett aktivitet. Det er viktig at ventilasjonen i lokalet fungerer på en slik måte at den gitte grenseverdien ikke overskrides, og frisklufttilførselen må dermed tilpasses.
  Mengde luftforurensning er også avhengig av rommets materialer, installasjoner og produkter. Derfor skal frisklufttilførselen være minst 2,5 m3/h per m2 når rommet er i bruk og 0,7 m3/h per m2 når rommet ikke er i bruk. Rom med spesielle forurensninger, som eksempelvis toalett, skal ha avtrekk slik at luftkvaliteten i rommet er tilfredsstillende.

   

  Helseeffekter
  Ved for dårlig luftkvalitet vil konsentrasjons- og læringsevnen til elevene bli dårligere, man kan få hodepine og oppleve tretthet, samt at luftveisirritasjoner og forverrelse av astma kan oppstå. Man kan også oppleve ulike plager ved vond lukt, og noen kan utvikle parfymeintoleranse.
  Graden av luftfuktighet kan også påvirke helsen. Dersom luftfuktigheten er for lav kan man få en følelse av tørt hår og hud, tørre slimhinner og plager med øynene om man bruker kontaktlinser. Tørr luft trenger ikke ha årsak i for lav fuktighet, men kan være pga. høye temperaturer, eller støv og andre partikler i inneluften. Ved høy luftfuktighet kan man få en opplevelse av tung luft, hvor hodepine og tretthet kan oppstå. Det er også mulig å utvikle luftveissykdommer ved kondens, som eksempelvis astma, og det kan oppstå mikrobiell vekst som kan gi bygningsskader.

Hva skjer om vi mister eller ødelegger en sensor?

• Dersom dere skulle miste en sensor eller ødelegge en sensor, er det viktig at dette informeres om til N3 så snart som mulig. Ta da kontakt på 02131 eller kundeservice@n3.no slik at vi kan hjelpe deg.

   

  Prosedyren vil på generelt grunnlag være som følger:

   

  • Dere rapporterer inn hvilken sensor som er ødelagt/mistet og at dere trenger en ny
  • N3 registrerer ny sensor i portalen
  • N3 sender over ny sensor til dere pr. post som dere installerer selv. Dere vil her få hjelp av vårt Customer Success Team over Teams/telefon om dere har behov for dette
  • Evt ødelagt sensor legges i esken og sendes tilbake til N3
  • Det tilkommer en engangskost for ny sensor i henhold til enhver tid gjeldende prisliste som faktureres ved oversendelse av ny sensor
  • Abonnementsprisen vil fortsatt være den samme

Lagres data fra sensorer selv om de ikke har kontakt med nettet?

• Alle SIM baserte aktivitetssensore, enten det er for teppebankere eller roboter/maskiner, kan stacke inntil 50 meldinger dersom de av en eller annen grunn ikke får kontakt med mobilnett eller server.

   

  I praksis betyr dette at data kan lagres i mange dager, gitt at det er få aktiviteter per dag før noe data går tapt.

   

  Så snart en enhet får kontakt igjen med nettet og sendt data til vår server, så tømmes bufferet med FILO-prinsipp, altså first in-last out, dvs. de ferskeste dataene kommer alltid frem først, og deretter historiske data tilbake i tid som er buffret fra tidligere aktiviteter.

   

  For Aktivitetssensor med BLE vil data lagres i inntil 7 dager før overskrivning starter.